header.jpg
 
Hva er kyūdō?
 1. Innføring
 2. Former, stiler og skoler
 3. Organisasjoner
 4. Kyūdōklubber
 
Kyūdōtrening
 1. Treningsformer
 2. Form og teknikk
 3. Utstyr
 4. Kyūdōjō
 5. Graderinger
 6. Konkurranser
 
Kyūdōhistorie
 1. Opprinnelsen
 2. Heki ryū
 3. Skytevåpnenes æra
 4. Tidlig kyūdō
 5. Nåtiden
 6. «Zenbueskyting» eller kyūdō?
 
Mer å lese
 1. Kyūdōlitteratur
 2. Kyūdōlenker
 3. Japansk kultur i Norge
 4. www.budo.no


Kontakt:

Kyūdōtrening

Graderinger

Historiske grader: Densho

De klassiske kyūjutsu-skolene benytter seg som andre kōryū av densho, håndskrevne makimono som sammenfatter pensumet i henhold til sin tradisjon. Disse skriftrullene inneholder gjerne en fortegnelse av de påkrevde ferdighetene og tilbakenforliggende prinsipper, og er både den skriftlige basisen av skolens kunnskap og formell bevis for kvalifikasjonen, eventuell en undervisningslisens (menkyo 免許). Den høytidelige overleveringen av dokumentet fra lærer til elev, gjerne forbundet med en siste felles gjennomgang av innholdet, er den formelle avslutningen for et undervisningstrinn.

I og med mye av innholdet opprinnelig var militære hemmeligheter, er formuleringene gjerne bevisst gåtefulle eller misvisende: Vesentlige punkter nevnes bare som stikkord uten videre forklaring, av og til nevnes det eksplisitt at "dette forklares muntlig". Der de er mer utførlige, bruker tekstene mange metaforer, og rekkefølgen av viktige elementer kan være forandret. Uten undervisning innenfor tradisjonen og praktisk treningerfaring forblir innholdet uforståelig. Navnene av slike skriftruller og titler varierer mellom skolene. I Heki Tō Ryū heter de

Jun Mokuroku ("Halv-katalog")

Mokuroku ("Katalog") skyteteknikk

Mugonka ("Sang uten ord") undervisning

Shintō No Maki ("Gudenes skriftrulle") religiøse seremonier med buen

Shinan Hyaku Shū ("Hundre sanger om undervisning") høyeste lisens

Fremskredne utøvere og trenere studerer Mokuroku og Mugonka under våre japanske lærers veiledning.


Moderne grader: Kyū-i, dan-i og shōgō

Dankyū-systemet

I modernekyūdō bruker man i prinsipp det samme graderingssystem med kyū-i (級: rank, klasse, 位: plass, rank) og dan-i (段: trinn, avsnitt) som i mange andre gendai būdō, men også i brettspillet go. For en utdypende forklaring av kyū/dan-systemet, dets opphav i jūdō og senere utvikling se for eksempel www.e-budokai.com/articles/belts.htm. En kort fremstilling av gradene og deres definisjon i kyūdō finnes under http://www.ikyf.org/schedule/regulation.html

Graderingssystemet i kyūdō skiller seg dog i noen aspekter fra praksisen ellers:

  • Kvalitetskriteriene er uavhengige av stilarter og gjelder for både shōmen- og shamen uchiokoshi. Også utøvere av de klassiske ryū ha graderes innen ANKF etter de samme kriteriene - selv om skolene er uavhengige av ANKF, er de enkelte dōjō vanligvis medlemmer der. Bevegelsesformene (taihai) som brukes ved gradering og konkurranse ble utviklet nettopp for at utøvere av forskjellige skoler og stilretninger skulle kunne skyte sammen, jmf. eclay.netwiz.net/translat/taihai.htm.

  • Det finnes ingen ytre kjennetegn for gradene, spesielt brukes det i likhet med kendō eller iaidō ingen fargesymbolikk i beltet (obi) som bare er en funskjonell del av drakten (kyūdōgi). Forskjellige farger og mønstre uttrykker ikke noe annet enn personlig smak. Det i visse deler av kampsportverdenen så populære og myteomspunnete begrepet «sortbelte» er altså ikke bare innen klassiske kōryū, men også mye av moderne budō helt meningsløst.

  • Selv om ANKF definerer fem kyū-i ved siden av ti dan-i, graderes voksne nybegynnere i Japan som regel direkte til shōdan.

Begge de sistnevnte aspektene bidrar til at kyūdōutøvere ikke oppfatter dan-grader som sådan som noen «mestergrader» eller lærerkvalifikasjon, men som ti trinn med hver sine forskjellige krav til kunnskap og evner: En utøver med shōdan er ikke noe annet enn en nybegynner som kan de grunnleggende bevegelsene - det er for eksempel ikke påkrevd å treffe mato under eksamen. Først fra og med yondan må begge skudd treffe.

Likevel er den gjennomsnittlige forberedelsestiden til stått shōdan i Europa tydelig lengre enn i Japan, der de lavere gradene (opp til yondan) ved tilstrekkelig trening kan tas med bare 6 måneders forberedelse. Flere grunner kan tenkes for dette: Lavere treningsfrekvens (en del grupper trener bare en gang i uken), gjennomsnittlig lavere nivå på instruktørsiden og vanskeligere tilgang til graderinger som tilbys bare en gang i året på et sentralt EKF-seminar.

Under slike treningsbetingelser kan det være didaktisk fornuftig å dele pensumet til shōdan opp i mindre bolker med kortere forberedelsestid. Flere europeiske kyūdōforbund (dvs. flertallet av utøverne utenfor Japan) benytter seg derfor av fem kyū-i (gokyū til ikkyū) til å forberede utøverne på kravene for shōdan. Typisk forberedelsestid til shōdan blir da ca. 3 år.


Shōgō

I tillegg til kyū-i og dan-i finnes det tre shōgō 称号, det vil si «titler» for lærere, med følgende kriterier

renshi 練士 («instruktør»): Forutsetter godan. Fast karakter og evne to å undervise i kyūdō, klare tegn for fremskritt over tidligere nivå.

kyōshi 教士 («lærer»): Forutsetter renshi. Må eie så vel karakter, teknisk evne og dømmekraft, som kunnskap og kultur som nødvendige forutsetninger for lederskap i kyūdō. Skal dessuten ha gjort seg fortjent.

hanshi 範士 («mester»): Forutsetter kyōshi. Må legemliggjøre den høyeste grad av dygd, verdighet, perfeksjonert evne og dømmekraft.

Også disse tildeles av ANKF, som regel etter eksamen, en sjelden gang i form av en utnevnelse etter en helthetlig vurdering av utøverens kompetanse og meritter.



Gjennomføring av graderinger - Shinsa

Alle shinsa både i Japan og Europa gjennomføres på sentrale samlinger i regi av ANKF, det finnes altså ingen klubbinterne graderinger - utenfor Japan har ikke en gang de nasjonale eller internasjonale forbundene graderingsrett for dan-i.

European Kyudo Federation organiserer årlige sommerseminarer på tre nivåer (C, B og A-seminar) der ANKF-lærerere underviser og eksaminerer på oppdrag fra ANKF.

Graderingene består av en skriftlig og en praktisk del (to skudd i eksamensform). Høyere graderinger, spesielt til shōgō, krever evtl. flere eksamensdeler, for eksempel seremoniformer i kimono/montsuki.

En utførlig artikkel om graderingenes bakgrunn og betydning med en beskrivelse av kravene og praktisk gjennomføring finnes ved eclay.netwiz.net/translat/dantest.htm