header.jpg
 
Hva er kyūdō?
 1. Innføring
 2. Former, stiler og skoler
 3. Organisasjoner
 4. Kyūdōklubber
 
Kyūdōtrening
 1. Treningsformer
 2. Form og teknikk
 3. Utstyr
 4. Kyūdōjō
 5. Graderinger
 6. Konkurranser
 
Kyūdōhistorie
 1. Opprinnelsen
 2. Heki ryū
 3. Skytevåpnenes æra
 4. Tidlig kyūdō
 5. Nåtiden
 6. «Zenbueskyting» eller kyūdō?
 
Mer å lese
 1. Kyūdōlitteratur
 2. Kyūdōlenker
 3. Japansk kultur i Norge
 4. www.budo.no


Kontakt:

Kyūdōtrening

4. Kyūdōjō

En kyūdōjō, altså et treningssted for kyūdō består tradisjonelt av den egentlige hallen (shajō), som er åpen mot en fri plass og et målområde med tak (matoba). Her festes målskivene i en glatt, skrå sandvegg (azuchi) som også stopper pilene skånsomt og nesten lydløst. For de improviserte azuchi i sportshaller brukes tatami, papp, plastskum eller halm.

Kyūdōjō

Kyūdōjō, Tsukuba universitet, blikk mot matoba

Skytternes posisjon ved selve skuddet og under de seremonielle bevegelsesmønstrene retter seg etter to parallelle, tenkte linier i ca 2 meter avstand:

  • honza: Venteposisjonen - her står eller kneler man før man fortsetter med tre skritt til shai
  •  
  • shai: Skytelinjen - herfra til mato er det nøyaktig 28 meter. (Denne distansen er avledet av den middelalderske slagordenen med spydfekterne i første og bueskytterne i andre rekke.)

I Europa finnes det bare få ekte kyūdōjō, man trener som oftest i sportshaller. Den romlige inndelingen er uansett den samme.