Hva er kyūdō?

2. Former, skoler og stiler

Historisk skjelner man mellom tre grunnleggende skyteformer med den japanske langbuen:

• kisha: til hest (forskjellige øvelsesformer som yabusame, kasagake og inuōmono)
• hosha: til fots
• dōsha: en historisk konkurranse over opp til 24 timer ved Sanjūsangendō-templet.

Mens dōsha ikke lenger utøves, holdes klassisk kisha og hosha fortsatt i hevd av noen få tradisjonelle «skoler» (kōryū):

• Ogasawara Ryū: Legger spesiell vekt på formell etikette. Skolen hadde ved siden av ridekunst og bueskyting ansvar for de meget formelle omgangsformene og seremoniene ved hoffet (yabusame og formell skyting til fots).

• Takeda Ryū: Underviser kisha, tradisjonell bueskyting til hest (yabusame, kasagake).

• Heki Ryū: Dateres tilbake til slutten av 1400-tallet og bevarer infanteriets tradisjonelle, eksakte skyteteknikk i noen få overlevende grener som Satsuma ha, Dosetsu Ha, Sekka Ha og Insai Ha. Disse dōjō forholder seg til ANKF og oppfattes der som varianter innenfor shamen-stilen.
  Omtrent halvparten av de europeiske kyūjin studerer Heki Ryū Insai Ha, også kjent som Heki Tō Ryū.

• Honda-Ryū, en eklektisk stil som ble grunnlagt av HONDA Toshizane rundt år 1900 ved å blande formelle og tekniske elementer fra Heki Ryū Chikurin Ha og Ogasawara Ryū.

I dag trener dog det overveiende flertallet av utøverne i Japan moderne (gendai) kyūdō, en formalisert øvelse i en dōjō som den ble definert av All Nihon Kyudo Federation på 50-tallet. Der er igjen shōmen-stilen (som ligner mest på Honda Ryū) den mest utbredte, mens Heki-grenene samles under betegnelsen shamen-stil (se også kapitlet om kyūdōtrening).

Se også kapitlet om kyūdōhistorie for mer informasjon.