header.jpg
 
Hva er kyūdō?
 1. Innføring
 2. Former, stiler og skoler
 3. Organisasjoner
 4. Kyūdōklubber
 
Kyūdōtrening
 1. Treningsformer
 2. Form og teknikk
 3. Utstyr
 4. Kyūdōjō
 5. Graderinger
 6. Konkurranser
 
Kyūdōhistorie
 1. Opprinnelsen
 2. Heki ryū
 3. Skytevåpnenes æra
 4. Tidlig kyūdō
 5. Nåtiden
 6. «Zenbueskyting» eller kyūdō?
 
Mer å lese
 1. Kyūdōlitteratur
 2. Kyūdōlenker
 3. Japansk kultur i Norge
 4. www.budo.no


Kontakt:

Hva er kyūdō?

2. Former og skoler

Historisk skjelner man mellom tre grunnleggende skyteformer med den japanske langbuen:

  • kisha: til hest (forskjellige øvelsesformer som yabusame, kasagake og inuōmono)
  • hosha: til fots
  • dōsha: en historisk konkurranse over 24 timer ved Sanjūsangendō-templet.

Mens dōsha ikke lenger utøves, holdes klassisk kisha og hosha fortsatt i hevd av noen få tradisjonelle «skoler» (kōryū):

  • Ogasawara Ryū: Legger spesiell vekt på formell etikette. Skolen hadde ved siden av ridekunst og bueskyting ansvar for de meget formelle omgangsformene og seremoniene ved hoffet (yabusame og formell skyting til fots).

  • Takeda Ryū: Underviser kisha, tradisjonell bueskyting til hest (yabusame, kasagake).

  • Heki Ryū: Dateres tilbake til slutten av 1400-tallet og bevarer infanteriets tradisjonelle, eksakte skyteteknikk i noen få overlevende grener som Satsuma ha, Dosetsu Ha, Sekka Ha og Insai Ha. Disse gruppene forholder seg til ANKF og oppfattes der som varianter innenfor shamen-stilen.
    Omtrent halvparten av de europeiske kyūjin studerer Heki Ryū Insai Ha, også kjent som Heki Tō Ryū.

  • Honda-Ryū, en eklektisk stil som ble grunnlagt av HONDA Toshizane rundt år 1900 ved å blande formelle og tekniske elementer fra Heki Ryū og Ogasawara Ryū.

Se også kapitlet om kyūdōhistorie for mer informasjon. Med kyūdō mener man dog i dag stortsett den formaliserte øvelsen i en dōjō (se også kapitlet om kyūdōtrening).