header.jpg
 
Hva er kyūdō?
 1. Innføring
 2. Former, stiler og skoler
 3. Organisasjoner
 4. Kyūdōklubber
 
Kyūdōtrening
 1. Treningsformer
 2. Form og teknikk
 3. Utstyr
 4. Kyūdōjō
 5. Graderinger
 6. Konkurranser
 
Kyūdōhistorie
 1. Opprinnelsen
 2. Heki ryū
 3. Skytevåpnenes æra
 4. Tidlig kyūdō
 5. Nåtiden
 6. «Zenbueskyting» eller kyūdō?
 
Mer å lese
 1. Kyūdōlitteratur
 2. Kyūdōlenker
 3. Japansk kultur i Norge
 4. www.budo.no


Kontakt:

Kyūdōhistorie

3. Skytevåpnenes æra

Etter at skytevåpnene (hakebøsser, senere musketter og pistoler) hadde blitt introdusert i 1543 og de følgende årtiende raskt tatt i bruk i krigsførselen, mistet buen etterhvert sin sentrale militære rolle som distansevåpen. Allerede noen tiår senere var japanerne langt foran europeerne når det gjaldt produksjon og militær bruk av skytevåpen, både kvalitativt og kvantitativt. Det fantes til og med lærebøker for bruk av skytevåpen, som dette eksemplet fra Inatomi Ryū (1595):

inatomi ryu geværskyttere

Tross de massive militære fordelene så krigerne noe skeptisk på skytevåpnene. Det var først og fremst soldater av lav rang (ji-samurai, dvs. bønder) som ble utrustet med dem, slik at de kunne settes inn meget effektivt uten tidkrevende utdannelse i de tradisjonelle kampteknikkene.

I slaget ved Nagashino i 1575, et trinn mot Japans samling etter borgerkrigstiden, seiret hæren til ODA Nobunaga først og fremst på grunn av hans 3000 (i følge nyere forskning 1000 - 1500) arkebusierer: Forskanset i tre rekker meiet de ned kavalleriet til TAKEDA Katsuyori med velkoordinerte skuddsalver. Den ærefulle duellen mellom likestilte - en vesentlig del av bushienes ideologi, selv om den nok preget mer heltefortellingene enn slagmarkens realitet - forsvant fullstendig til fordel for anonym nedslakting. Det virker som om krigerne aksepterte skytevåpen bare motvillig - på den andere siden så man den unektelige krigstekniske overlegenheten og brukte den for alt den var verdt. Den opprinnelige tilbakeholdenheten kan foresten være like mye begrunnet i opplagte tekniske ulemper, for eksempel at gjennomslagskraften til å begynne med ikke var stor eller at luntegeværer hadde liten verdi i regn og fuktig vær, som jo ikke er sjelden i Japans subtropiske strøk. Man oppfant til og med en beskyttelse mot regn som var ukjent i Europa.

ODA Nobunaga skal selv ha kjempet med bue og spyd da han i 1582 havnet i et bakhold og måtte forskanse seg i Honnō-ji (本能寺) i Kyōto. Ironisk nok ble han dødelig såret av en pil, før han i følge fortellingene tente på templet og til slutt begikk seppuku.

Skytevåpnene fikk aldri en lignende symbolsk betydning som bue og sverd.